WARFOG FORUM

[fighting2004]

En måte å behandle PTSD er ved hjelp av EMDR metoden, du kan lese litt om den her.

I praksis går det ut på at man skal se på en hånd som går frem og tilbake framfor øynene, samtidig som man tenker på det som er vondt. Jeg har skjønt det slik at man skal virkelig fråtse i vonde minner. Så skal disse etterhvert løsne, og bli ufarlige.

Nå har jeg prøvd denne metoden noen ganger og har lyst til å dele mine erfaringer.

Det er vanskelig å i løpet av 10 minutter omstille seg til å tenke krig. Det er jo noe man vanligvis ikke vil tenke på. Så har man begrenset tid, og det er veldig viktig at man tenker på disse vonde tingene.

Jeg synes det er vanskelig å konsentrere meg om noe annet enn hånden som går frem og tilbake. Men dette var muligens bra, ettersom jeg skal være "distrahert" på en måte.

Etter totalt to timer med EMDR så merket jeg ubehag noen ganger. Og dette er vist bra. Poenger er vist å oppsøke ubehaget. Jeg fikk vondt i magen og det strammet rundt halsen samtidig som jeg ble veldig overveldet. Her gjorde jeg ofte feil, og det var at jeg prøvde å få kontroll over dette ubehaget. Men det jeg skulle gjøre var å slippe taket.

Etterpå er det viktig å roe seg ned. Her oppdaget jeg virkelig at det er lenge siden jeg har vært "rolig". Det var veldig vanskelig å finne roen, og særlig på tidspress.

Hvis man ikke klarer å roe seg ned, så kan resten av uken bli ganske tung. Det er i det hele tatt veldig krevende, og man kan bli veldig sliten av det.

Konklusjonen for min del er at dette nok kan hjelpe. Men jeg må bli flinkere til å slippe taket og la meg selv tre inn i smerten helt. Jeg bruker nok for mye energi på å bekymre meg for hva klokken er og om jeg gjør tingene rett eller bra nok.

Foreløpig har jeg en pause fra denne typen behandling ettersom det var for tungt, og det skjer mye annet rot i livet mitt for tiden. Det er rart at man faktisk må ha ganske mye overskudd for å gjennomføre behandlingen. Det er jo nettopp det man mangler!

Er det fler her som har erfaring med denne typen behandling? Jeg er veldig interessert i å høre hvilke erfaringer dere har gjort dere. Det er også fritt fram for spørsmål hvis noen lurer på noe.

--fighting'04

[aquincvm]

heisann !

For en god tid tilbake så gjennomgikk jeg behandling, der det ble benyttet emdr.

Var en del ting som satt så lant inne liksom at de ikke var der på en måte, men manifesterte seg i reaksjonene og drømmene mine.

Jeg hadde vel en 7-8 timer med Emdr. De par første gangene så var det ganske sånn småteit da som jeg følte det. Blei da bare forvirra og stressa av å sitte å se på hånda til han karen,

Men så begynte ting å komme fram i den situasjonen det var snakk om. Litt den ene gangen, så neste gang ingenting og så litt igjen.

Det kan komme sånne små drypp av hva en husker og kommer på men som du sier det er viktig at en ikke bruker dette gamle militærtrikset og pakker det inn og ned med en gang. Prøve iallefall å sleppe ut litt og litt.

Så etter at jeg hadde hatt disse sesjonene gav behandleren meg beskjed om at en reaksjon , alttså at en husker, kunne komme eller ikke.
Og dagen etter eller 2, det er jeg ikke sikker på nå, så kom iallefall allt som lyn fra klar himmel, og noe jeg kunne beskrive med 2 linjer ble fort halvannet A4 ark tettskrevet.

Dette dempet litt for en periode den reaksjonen jeg hadde vedr. dette både i søvn og våken tilstand. Men det er nok ikke borte, og uansett hvor ufarlig, så reagerer jeg fortsatt. Noen ganger ikke så ille, men ofte er det full krig da.
Så hjalp meg å huske situasjonen, noe som var pakket bort og fortrengt, gav meg noen måneders bedre nattesøvn, men var det.(og en 4 år siden )

Hjelper kanskje for noen, kanskje ikke. Verdt et forsøk må det iallefall være
_________________
Aquincvm

[Starwalker]

[ribs]

Ja det var det da, hvem har egentlig greie på dette .

Jeg har ingen erfaring med emdr metoden selv så det blir vanskelig å si noe konkret om dette. Men generellt så er det jo ofte sånn at når en går inn i det vonde og traumatiske så får en det ofte vondt og vanskelig, det blir som du sier å rive plasteret av. Når en har det vondt og blir irritabel er det jo desverre slik at det er de nærmeste som får merke det mest.

Kanskje er løsningen å få hyppigere timer eller en innleggelse slik at en er på plassen og kan få timer hyppig samtidig som det er noen som kan trygge en på plassen hele døgnet, da kan en jo heller bjeffe litt til de som har betalt for å være der. På den måten slipper jo de nærmeste å få en del av bjeffingen.

På meg kan det virke som om det er litt vel lang tid mellom terapi timene slik at det på en måte blir seigpining. Da kan jo en innleggelse hjelpe til å få fortgang i sakene. Men det bør jo være klare mål med en innleggelse som du er enig i.

Men jeg tror det er viktig at du tar opp disse reaksjonene med behandleren din også, det kan jo være at det ikke er metoden for deg.

mvh
ribs
_________________
"Life is like a box of chocolate, you never know what you are going to get."

[Wolfrider]

Et spørsmål som ikke slipper taket i meg er : Ville det være en fordel eller bakdel av behandler å innvolvere oss ektefeller litt når denne behandlingen blir brukt?? Vi lever jo sammen med dere og ser og føler opp og nedturer....

Som dere selv sier så er det en slitsom behandlingsform og mye rusk og rask som har ligget gjemt blir tatt frem i lyset igjen. Enkelte ting har mannen min fortalt meg om, fordi han ville jeg skulle vite, men nå har jeg litt problemer med å ufarligjøre dette selv.
Det enkleste ville jo være å ikke si noe i det hele tatt, men jeg ser på det som en enorm tillits-erklæring når han kan sette seg ned og fortelle meg slike ting. Men som sagt, det går inn på en... og da hadde vært greit med litt backup...

Noen her som har synspunkter på dette...?
_________________
Kunsten å være lykkelig består i å gjøre sine gleder enkle.

[ribs]

[Alibi]

[Starwalker]

[Wolfrider]

[@Leo@]

Skal inn i EMDR-fasen i min behandling nå, og gruer meg litt når jeg ser hva dere skriver her. Jeg har til nå hatt samtaleterapi, og det har vært veldig tungt.

Har hatt en slitsom periode etter at behandlingen startet + at jeg har den stadige dårlige samvittigheten ovenfor familie og arbeidsgiver. Føler liksom at jeg har blitt mer fremmed etter at jeg fikk diagnosen PTSD og "sto frem". Når jeg nå skal inn en ny fase som blir beskrevet som enda tyngre er jeg bekymret for fremtiden.

Stålsetter meg iellefall og satser på at det går bra.

[ribs]

Det er slitsomt å gå i terapi, spesiellt når en er i arbeid samtidig.

Dårlig samvittighet er noe dritt, har du spurt dem om du har grunn til å ha dårlig samvittighet?

Har du blitt mer fremmed for omgivelsene føler du ? Eller er det opplevelsene og ptsd symptomene som er fremmede?

Ikke vær redd for å dele dette med oss, det kan hjelpe både deg og andre.

mvh
ribs
_________________
"Life is like a box of chocolate, you never know what you are going to get."

[Starwalker]

[Alibi]