WARFOG FORUM

[Advokat John Tuflått]

Jeg minner alle om at krav etter denne ordningen etter forskriftens § 11 kan foreldes tidligst etter 3 år fra ikraftredelsesdato 010110.

Det er således viktig at alle som har fått psykiske belastningsskader etter internasjonale operasjoner melder inn saken for Statens pensjonskasse så raskt som mulig.
_________________
John Tuflått
advokat
jt@advokat-erstatning.no

Tlf. 93431257 /64 845546

[ASKA]

Jeg har sakset nedennevnte fra SIOPs sin hjemmeside.

ER DET NOEN HER PÅ FORUMET SOM KLARER (orker) Å FINNE HVA SOM ER BLITT REVIDERT (endret-/tilføyd-/slettet)

15.04.10. På oppdrag fra SIOPS har advokat advokat Claus Brynildsen kommentert revidert versjon av Forskrift om særskilt kompensasjonsordning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner. Versjonen er datert 9.3.2010. Du kan lese den her.


Forskrift om særskilt kompensasjonsordning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Med kommentarer utarbeidet av advokat Claus Brynildsen
på oppdrag fra SIOPS (revidert versjon av 9.3.2010)Hjemmel: Fastsatt av Forsvarsdepartementet 22. desember 2009 med hjemmel i Stortingets årlige budsjettvedtak, jf. Prop.1 S (2009-2010).
§ 1. Formål
Formålet med forskriften er å gi økonomisk kompensasjon til tilsatt og tidligere tilsatt militært personell i Forsvarsdepartementet med underliggende etater, som har pådratt seg en psykisk belastningsskade som følge av tjenestegjøring i en internasjonal operasjon.
Kommentar:
Denne formålsbestemmelsen har liten selvstendig betydning ved siden av §§ 2, 3 og 4. Det fremgår uttrykkelig av paragrafen at det ikke er en betingelse for kompensasjon at skadelidte fortsatt er ansatt i Forsvarsdepartementet med underliggende etater. Bruken av begrepet ”økonomisk kompensasjon” markerer at forskriften ikke tilsikter å gi full erstatning etter alminnelige erstatningsutmålingsregler.
Forskriften er ikke til hinder for at personer som faller inn under forskriften kan kreve erstatning av staten etter alminnelige erstatningsregler (skyldansvar eller ulovfestet objektivt ansvar) eller etter yrkesskadeforsikringsloven, i tillegg til erstatning etter forskriften. Dette kan fortsatt være aktuelt for personer som er påført et høyere tap enn 35G som er den maksimale erstatningen etter forskriftens § 4. Det er gitt en samordningsbestemmelse i § 5, se kommentaren nedenfor.
Den tidligere Forskrift av 2.12.2004 nr 1563 om erstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner mv. består fortsatt, men navnet er endret til Forskrift om billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner og er nå gitt med hjemmel i forsvarspersonelloven § 12c, som ble tilføyd ved lov av 19.6.2009 og satt i kraft 1.1.2010.
§ 2. Virkeområde
Forskriften gjelder for militært personell som har tjenestegjort i en internasjonal operasjon i perioden 1. januar 1978 og frem til og med 31. desember 2009.
Som internasjonal operasjon regnes enhver operasjon i utlandet som krever bruk av militære styrker, og som er godkjent av norske myndigheter.
Kommentar:
Avgrensningen til ”militært personell” medfører at sivilt ansatte i forsvaret ikke er omfattet.
Begrepet ”internasjonal operasjon” er definert i bestemmelsen med samme ordlyd som definisjonen i forsvarspersonelloven § 3. Definisjonen omfatter i følge Ot.prp.nr. 67 (2008-2009) side 55 deltakelse i både mer og mindre intensive operasjonsområder. Tidligere var
C:\Users\jensmb\AppData\Local\Temp\SIOGCEI97LU.doc 2
terminologien ”internasjonale fredsoperasjoner”. Dette begrepet som skal forstås på samme måte som internasjonal operasjon. Følgelig er deltakelse i det som tidligere ble kalt internasjonal fredsoperasjon omfattet av forskriften. Begrepet internasjonal operasjon omfatter ikke skade som følge av oppøving og forberedelse til slik tjenestegjøring i Norge, se Ot. prp. nr. 67 (2008-2009) side 39.
I tid er forskriften begrenset til å gjelde personell som har tjenestegjort i perioden 1.1.1978 til og med 31.12.2009. Personell som har tjenestegjort i dette tidsrommet har krav på kompensasjon etter forskriften, forutsatt at betingelsene i § 3 er oppfylt. Personer som har fullført sin tjeneste før 1.1.1978, kan ikke kreve kompensasjon etter forskriften, selv om de har pådratt seg en psykisk belastningsskade som først har manifestert seg etter 1.1.1978. Disse skadelidte er henvist til å kreve erstatning på grunnlag av alminnelige erstatningsrettslige regler (skyldansvar eller ulovfestet objektivt ansvar).
§ 3. Vilkår for kompensasjon
Personer som har pådratt seg varig psykisk belastningsskade som følge av tjenestegjøring i internasjonal operasjon og som har medført varig ervervsmessig uførhet, har krav på kompensasjon etter denne ordningen.
De alminnelige krav til årsakssammenheng gjelder. Det må være sannsynlighetsovervekt for at tjenesten i en internasjonal operasjon er årsak til den psykiske belastningsskaden. For å legge til grunn slik årsakssammenheng, må det blant annet fremlegges en spesialisterklæring utarbeidet i samsvar med mandat fra Forsvarsdepartementet.
Kommentar:
For å ha rett til kompensasjon må følgende betingelser være oppfylt:
1. Personen må ha pådratt seg en psykisk belastningsskade.
2. Det må være årsakssammenheng mellom skaden og tjeneste som nevnt i § 2.
3. Belastningsskaden må ha ført til varig ervervsmessig uførhet.
Til punkt 1 - ”Psykisk belastningsskade”: ”Psykisk belastningsskade” er ikke et entydig medisinsk begrep eller en bestemt medisinsk diagnose. Skaden må åpenbart være av psykisk art. Så vel skade som sykdom er omfattet, selv om forskriften bare nevner skade. Rent fysiske (somatiske) skader eller sykdommer faller selvsagt utenfor. Hva som ellers ligger i begrepet er ikke klart. I Ot.prp. nr. 67 (2008-2009) side 14, er PTSD (Post Traumatic Stress Disorder) trukket frem som den hyppigst påberopte diagnosen i tidligere saker behandlet av Forsvarsdepartementet. I tillegg nevnes det at det er fremmet erstatningskrav fra personer med selvstendige angstlidelser, personlighetsforstyrrelser, depresjon og flere andre psykiske diagnoser. Det vises også til at til dels betydelig rusmisbruk er vanlig for de som har pådratt seg psykiske skader. Deretter uttales det følgende i proposisjonen på side 14:
”Det er ikke er slik at kun bestemte diagnoser gir rett til behandling eller erstatning. Det avgjørende i erstatningsrettslig sammenheng er at vilkårene for erstatning, om ansvarsgrunnlag, økonomisk tap og årsakssammenheng, er oppfylt. Det er viktig å
C:\Users\jensmb\AppData\Local\Temp\SIOGCEI97LU.doc 3
understreke at disse vilkårene kan være oppfylt uavhengig av hvilken diagnose som er stilt.”
Diagnoser eller tilstander som er trukket frem i forarbeidene kan ikke anses som en uttømmende oppregning av hvilke psykiske lidelser som omfattes. Også andre lidelser av psykisk art kan gi krav på kompensasjon. Det avgjørende er om lidelsen etter en medisinsk og juridisk vurdering er å anse som en psykisk belastningsskade.
Det kan ikke kreves at skaden eller sykdommen er en følge av én eller flere enkeltstående, dramatiske hendelser av livstruende karakter. Også psykisk skade eller sykdom som følge av belastning i tjenesten over tid, er omfattet. At skaden er en følge av en arbeidsulykke i yrkesskadeforsikringslovens forstand, er følgelig ikke en betingelse. I motsetning til betingelsene for å få erstatning etter ulovfestet objektivt ansvar, er det heller intet krav at skaden eller sykdommen er en følge av ”en stadig, typisk og ekstraordinær risiko”, se Ot. prp. nr 67 (2008-2009) side 28 under punkt 6.1.4. Tillegget ”belastnings” foran ”skade”, medfører ikke krav om at noe ekstraordinært har skjedd i tjenesten. Det er nok at tjenesten er årsak, se nedenfor under kommentaren til årsakskravet.
Til punkt 2 - krav til årsakssammenheng: Formuleringen ”som følge av tjenestegjøring i internasjonal operasjon” medfører et krav om årsakssammenheng mellom skaden og tjeneste i det tidsrom som er angitt i § 2. I følge forarbeidene til forsvarspersonell § 12b, som har nesten identisk ordlyd, er det ikke tilstrekkelig at skaden eller sykdommen er påført eller oppstått under opphold i utlandet. Tjenestegjøringen må være en betingelse for at skaden oppsto. Dersom skaden ikke ville oppstått dersom tjenestegjøringen tenkes bort, er kravet til årsakssammenheng oppfylt. Det bemerkes i forarbeidene at et minimumskrav vil være at tjenestegjøringen kan ha ført til skaden eller sykdommen (årsaksevne). I tillegg må det være sannsynlig at det faktisk er tjenestegjøringen som er årsaken. Som eksempel på skade eller sykdom som ikke omfattes nevner forarbeidene til § 12b (som også omfatter fysisk skade) arvelig sykdom som tilfeldigvis materialiserer seg mens personen oppholder seg i operasjonsområdet. Psykiske skader eller sykdom som har andre årsaker enn tjenesten, for eksempel arvelig disposisjon eller påkjenninger før tjenesten, men som tilfeldigvis manifesterer seg etter at tjenesten er påbegynt, ikke er omfattet av forskriften. Skader eller sykdommer som er forårsaket av sivile hendelser i fritiden (for eksempel barslagsmål) er ikke omfattet av forsvarpersonelloven § 12b og antas heller ikke å være omfattet av forskriften.
Ordlyden ”som følge av” medfører at forskriften anvender et skadeårsaksprinsipp og ikke et skadevirkningsprinsipp. Så lenge tjeneste i det angitte tidsrom er årsak, behøver ikke skaden være konstatert før 1.1.2010 for å falle inn under forskriften. Det er følgelig ikke et krav at symptomer på psykisk belastningsskade har vist seg eller at diagnose må være stilt før dette tidspunktet. For skade som er en følge av tjeneste etter 31.12.2009, kan skadelidte kreve erstatning etter forsvarspersonelloven § 12b, som trådte i kraft fra 1.1.2010. Motsetningsvis kan skadelidte ikke kreve erstatning etter § 12b hvis skaden er en følge av tjeneste før 1.1.2010.
Dersom skadelidte har utført tjeneste både før og etter 1.1.2010, må det foretas en konkret vurdering av om skaden er en følge av tjenesten før eller etter skjæringstidspunktet. Ved skade som er en følge av belastning over tid, kan dette være vanskelig å vurdere. Ved bevistvil bør det faktum som gir det gunstigste resultat for skadelidte legges til grunn. På grunn av beløpsbegrensningen i forskriften, vil dette i de fleste tilfelle være at skaden henføres til etter 1.1.2010. Skaden kan tenkes være forårsaket av den samlede belastning av
C:\Users\jensmb\AppData\Local\Temp\SIOGCEI97LU.doc 4
hele tjenesten før og etter skjæringstidspunktet (samvirkende skadeårsaker). I slike tilfeller bør tidspunktet for når den skadevoldende belastning opphørte være avgjørende, dvs. at skadelidte kan kreve erstatning etter forsvarpersonelloven § 12b. Hvis erstatning etter forskriften gir en høyere erstatning, bør skadelidte i slike situasjoner ha valgfrihet mellom de to erstatningsordningene.
Det sies i andre ledd uttrykkelig at de alminnelige krav til årsakssammenheng ellers i erstatningsretten gjelder og at det må være sannsynlighetsovervekt for at tjenesten er årsak. Dette betyr at det må være mer enn 50% sannsynlig at tjenesten er årsak til skaden eller sykdommen. I følge Ot.prp. nr 67 (2008-2009) skal det stilles strengere krav til bevis for årsakssammenheng enn det som praktiseres etter Forskrift av 2.12.2004 nr 1563 om erstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner mv. Bakgrunnen er at det i praksis ble stilt relativt lave beviskrav ved praktiseringen av denne forskriften.
Det fremgår uttrykkelig av andre ledd at spesialisterklæring i samsvar med mandat fra Forsvarsdepartementet må fremlegges. Bestemmelsen har sammenheng med at det ved praktiseringen av forskriften av 2004 ble stilt relativt lave krav til dokumentasjon for årsakssammenheng. Det ble ansett tilstrekkelig å bygge på erklæring fra lege uten spesialistkompetanse i psykiatri. Forskriften angir ikke om spesialisten må være psykiater (lege) eller om også psykolog kan benyttes. I standardmandatet som Forsvarsdepartementet har utarbeidet er det imidlertid i overskriften angitt at både psykiatrisk og psykologisk sakkyndig kan gis i oppdrag å utarbeide spesialisterklæring. Dette er i samsvar med Forskrift om ménerstatning ved yrkesskade del II, punkt 10.1, hvor det i forhold til diagnosen Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er stilt krav om at diagnosen må være verifisert av psykiater eller spesialist i klinisk psykologi.
Det er utarbeidet et standardmandat av Forsvarsdepartementet som er ment å skulle benyttes ved utarbeidelse av spesialisterklæring. Mandatet er utformet med utgangspunkt i standardmandater som blir benyttet i forsikringssaker, men avviker på noen punkter for å passe med forskriftens betingelser for kompensasjon. Etter behov må standardmandatet tilpasses den konkrete sak.
I noen tilfeller vil det allerede foreligge en spesialisterklæring som er utarbeidet i forbindelse med at krav tidligere er fremsatt mot Staten på annet rettslig grunnlag. For ikke å bruke unødvendige ressurser og for ikke å belaste skadelidte med unødvendige legeundersøkelser, bør slike tidligere erklæringer anses for å oppfylle kravene i forskriften, dersom spesialisterklæringen gir svar på de spørsmål som stilles i standardmandatet. At mandatet som lå til grunn for den foreliggende erklæringen ikke er identisk med standardmandatet, bør ikke være til hinder for at erklæringen benyttes.
Til punkt 3 – varig ervervsmessig uførhet:
For å få rett til kompensasjon må den psykiske belastningsskaden ha ført til varig ervervsmessig uførhet. Om fastsettelsen av graden av ervervsmessig uførhet og kravet til varighet, se kommentaren til § 4.
Med ervervsmessig uførhet menes at belastningsskaden har ført til at skadelidtes inntekt eller inntektsevne er nedsatt i ethvert yrke. Begrepet må ikke forveksles med yrkesmessig uførhet som gjelder nedsatt inntektsevne i det bestemte yrket skadelidte hadde før skaden. Skadelidte har tapsbegrensningsplikt og må om nødvendig skaffe seg annet yrke for å opprettholde inntektsevnen best mulig.
C:\Users\jensmb\AppData\Local\Temp\SIOGCEI97LU.doc 5
Ervervsmessig uførhet må heller ikke forveksles medisinsk invaliditet. Graden av medisinsk invaliditet er avgjørende for størrelsen på ytelsen etter Forskrift av 2004 om billighets-erstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner. Graden av medisinsk invaliditet er også avgjørende for retten til ménerstatning, som skal kompensere for tapt livsutfoldelse. Medisinsk invaliditet fastsattes etter generell invaliditetstabell, uavhengig av skadelidtes konkrete økonomisk tap. En skadelidt kan ha en høy grad av medisinsk invaliditet uten å være ervervsmessig ufør. Man kan også ha en høy grad av ervervsmessig uførhet, men en lav grad av medisinsk invaliditet. I forhold til kompenasjonen etter herværende forskrift er graden av medisinsk invaliditet ikke relevant, i det kompensasjonen utelukkende fastsettes ut fra graden av redusert inntektsevne (ervervsuførhet).
Følgende tenkte eksempler viser forskjellen mellom medisinsk invaliditet og ervervsmessig uførhet:
Eksempel 1: A har på grunn av en sykdom eller ulykke amputert en legg. Legen har vurdert medisinsk invaliditet etter invaliditetstabellen til 34%. A har et stillesittende yrke som han kan utøve fullt ut med skaden og har ikke gått ned i inntekt. Det er heller ikke sannsynlig at han i fremtiden vil få redusert sin inntekt. Hans ervervsmessige uførhet er 0%. Eksempel 2: B har utviklet posttraumatisk stresslidelse etter å ha vært involvert i en ulykke hvor flere personer døde. Etter invaliditetstabellen har psykiateren vurdert medisinsk invaliditet til 25%. B var i full jobb før ulykken, men er nå ikke i stand til å arbeide i det hele tatt, til tross for adekvat behandling og lengre tids utprøving av arbeidsevnen. B vil bli ansett som 100% ervervsufør.
§ 4. Kompensasjonens størrelse
Ved 100 prosent varig ervervsmessig uførhet ytes kompensasjon tilsvarende 35 ganger folketrygdens grunnbeløp. Ved lavere ervervsmessig uførhet enn 100 prosent reduseres kompensasjonen tilsvarende.
Ved beregningen av kompensasjonen legges folketrygdens grunnbeløp på oppgjørstidspunktet til grunn for beregningen.
Kommentar:
Maksimal kompensasjon etter forskriften er 35 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) på oppgjørstidspunktet, dvs når kompensasjonen utbetales til skadelidte. G reguleres hvert år av Stortinget. Grunnbeløpet er i januar 2010 kr 72 881. 35 ganger kr 72 881 er kr 2 550 835. Dette tilsvarer i følge Forsvarsdepartementet det gjennomsnittlige beløp i oppgjorte erstatningssaker etter psykiske belastningsskader ved 100% ervervsmessig uførhet.
Skadelidte har krav på hele beløpet når han eller hun er 100% ervervsmessig ufør. Ved for eksempel 50% ervervsmessig uførhet har skadelidte krav på kr 1 275 417 etter G per januar 2010.
Skadelidtes alder på skadetidspunktet eller utbetalingstidspunktet har ingen betydning for størrelsen av kompensasjonen. En person som er 100% ervervsufør på grunn av psykisk belastningsskade har krav på 35G, uansett om skaden og/eller inntektstapet oppsto når han var 30 år eller 45 år. Skadelidtes alder på utbetalingstidspunktet har heller ingen betydning for kompensasjonens størrelse.
C:\Users\jensmb\AppData\Local\Temp\SIOGCEI97LU.doc 6
Siden utmålingen utelukkende er knyttet opp til varig ervervsmessig uførhet, har kompensasjonen karakter av å være en erstatning fremtidig inntektstap. Det kan ikke i tillegg kreves erstatning for påført inntektstap, dvs. inntektstap som skadelidte er påført før kompensasjonen utbetales. Forskriften gir heller ikke rett til ménerstatning eller erstatning for merutgifter (se imidlertid § 10 om utgifter til spesialisterklæring og juridisk bistand).
Graden av ervervsmessig uførhet fastsettes slik: Dersom skadelidte uten skaden sannsynligvis ville hatt en inntekt på kr 400 000, men på grunn av skaden bare er i stand til å tjene kr 200 000, er ervervsuførhetsgraden 50%. Er skadelidte helt ute av stand til å være i inntektsgivende arbeid på grunn av skaden, mens han uten skaden ville vært i fullt arbeid, er graden av ervervsuførhet 100%.
Graden av ervervsmessig uførhet verken kan eller skal fastsettes av lege. Legen/spesialisten kan imidlertid gi nyttig informasjon ved å beskrive hvilke funksjoner av relevans for yrkesutøvelse som er satt ned eller falt bort. I standardmandatet er spørsmål om funksjonsevne tatt inn.
Begrepet ”varig” betyr ikke livsvarig. I trygderetten er det samme begrepet i folketrygdloven tolket til å bety ca 7 år, jf Ot.prp nr 41 (1994-95) s. 8 og Ot.prp.nr. 102 (2001-2002) om Tidsbegrenset uførestønad, side 28. Det er naturlig at begrepet tolkes på samme måte i forhold til forskriften.
Det er ikke en betingelse for å bli ansett som varig ervervsmessig ufør at skadelidte er innvilget uførepensjon av NAV etter folketrygdloven kapittel 12. At uførepensjon er innvilget, gir på den annen side ikke automatisk rett til kompensasjon etter forskriften. Statens pensjonskasse kan fravike NAVs vurderinger både i favør og disfavør av skadelidte. NAVs utredning og vedtak vil imidlertid ofte kunne påvirke vurderingene til Statens pensjonskasse.
Om skadelidte skal anses som varig ervervsmessig ufør må vurderes ut fra sannsynlig fremtidig inntektsevne. Det må foretas en helhetsvurdering hvor man blant annet legger vekt på hvor lenge skaden eller sykdommen har vart, hvor lenge skadelidte har vært helt eller delvis ute av arbeid, hvilken behandling som er forsøkt og hvilke attførings- og rehabiliteringstiltak som er gjennomført og resultatet av slike tiltak.
§ 5. Forholdet til andre ytelser
Kompensasjon etter denne forskrift kommer i tillegg til lovbestemte trygdeytelser og utbetaling av private forsikringer.
Utbetaling etter denne forskrift reduseres krone for krone dersom det er utbetalt erstatning eller annen kompensasjon fra staten for den påførte skade.
Allerede utbetalt kompensasjon etter denne forskrift kommer til fradrag krone for krone i erstatning som utbetales på annet rettslig grunnlag fra staten.
Dersom skadelidte vil oppnå høyere ytelse etter forskrift 2. desember 2004 nr. 1563 om billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner mv., utbetales ytelsen etter denne forskrift.
Kommentar:
Den psykiske belastningsskaden kan utløse rett til trygdeytelser, som for eksempel sykepenger, attføringspenger, rehabiliteringspenger, tidsbegrenset uførestønad (fra 1.3.2010
C:\Users\jensmb\AppData\Local\Temp\SIOGCEI97LU.doc 7
kalt arbeidsavklaringspenger) og uførepensjon. Skaden kan også utløse rett til ytelser under forsikringer som er tegnet av skadelidte. Slike ytelser skal ikke trekkes fra i kompensasjonen.
Bestemmelsen er ikke til hinder for at private forsikringsordninger i forsikringsvilkårene kan innta bestemmelser om at utbetalinger i henhold til forskriften kommer til fradrag i forsikringsytelsen. Slike klausuler er imidlertid ikke vanlige private forsikringsavtaler i dag.
Den psykiske belastningsskaden kan også ha medført erstatningsutbetalinger fra staten etter alminnelige erstatningsrettslige regler (uaktsomhetsansvaret eller ulovfestede objektivt ansvar), yrkesskadeforsikringsloven, Hovedtariffavtalen eller etter Forskrift om billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner (med hjemmel i forsvarspersonelloven § 12c). Erstatningsbeløp fra disse kildene skal trekkes fra i kompensasjonen etter herværende forskrift (også kalt samordning). Dersom det er allerede er utbetalt kompensasjon etter forskriften, skal utbetalingen trekkes fra i eventuelt erstatningskrav mot staten på annet rettslig grunnlag. I praksis betyr dette at den høyeste ytelsen fra de alternative ordningene kommer til utbetaling og at skadelidte ikke skal ha dobbelt erstatning/kompensasjon for samme skade fra staten. Dette er sagt uttrykkelig i siste ledd i forhold til forskriften av 2004 om billighetserstatning for psykiske belastningsskader.
Siden kompensasjonen etter forskriften utmåles på grunnlag av varig ervervsmessig uførhet, kan det hevdes at kompensasjonen bare er en erstatning for skadelidtes tap i fremtidig ervervsevne. Dette taler for at bare de erstatningsposter som gjelder tap i fremtidig ervervsevne skal samordnes og at erstatningsposter som gjelder ménerstatning, utgifter og påført inntektstap skal holdes utenfor. Ordlyden i forskriften løser ikke dette spørsmålet og temaet er ikke berørt i Ot.prp. nr 67 (2008-2009) eller andre forarbeider til endringene i forsvarspersonelloven.
§ 6. Kompensasjon til etterlatte
Dersom skadelidte dør før kompensasjonen i sin helhet har kommet til utbetaling eller hvis Statens pensjonskasse har mottatt krav fra skadelidte etter denne forskrift, men oppgjøret ikke er kommet til utbetaling før skadelidte dør, utbetales gjenstående kompensasjon til de etterlatte etter fjerde ledd.
Som etterlatte regnes;
a)
ektefelle
b)
registrert partner
c)
samboer. Som samboer regnes en person som avdøde har bodd sammen med i ekteskapslignede forhold, og det fremgår av Folkeregisteret at de har hatt samme bolig i de ni siste månedene. For samboere som har felles barn og felles bolig gjelder ikke krav til ni måneders bofellesskap på samme folkeregistrerte adresse
d)
barn under 20 år. Disse skal ha minst 40 prosent av kompensasjonsbeløpet selv om det finnes etterlatte som nevnt i bokstav a, b eller c
e)
andre som for en vesentlig del ble forsørget av avdøde.
En person anses ikke som ektefelle etter første ledd bokstav a når det på dødsfallstidspunktet er avsagt dom for, eller gitt bevilling til separasjon eller skilsmisse. Dette gjelder selv om avgjørelsen ikke er rettskraftig eller endelig. En
C:\Users\jensmb\AppData\Local\Temp\SIOGCEI97LU.doc 8
person regnes ikke som samboer dersom det på dødsfallstidspunktet forelå forhold som var til hinder for at lovlig ekteskap kunne inngås.
Dersom skadelidte ikke har etterlatte etter andre ledd tilfaller kompensasjonen skadelidtes dødsbo.
Utbetaling av kompensasjon til etterlatte i henhold til denne forskrift § 6 utbetales som en engangsytelse.
Kommentar:
Bestemmelsen regulerer situasjonen hvis skadelidte dør før kompensasjonen er utbetalt som engangsbeløp eller hvor terminperioden etter § 7 ikke er fullført når skadelidte dør. Regelen går ut på at de etterlatte har krav på kompensasjonen eller det som er igjen av den.
Hvem som skal anses som ”etterlatte” fremgår av andre ledd. Personer som er nevnt i bokstav a-d er presist definert. Kravet i bokstav c om at samboere må ha hatt samme bolig i følge folkeregisteret i en viss periode, er i andre sammenhenger, for eksempel i livsforsikrings-avtaler, oppfattet som en absolutt betingelse. Om den etterlatte samboer på annen måte kan bevise at han eller hun bodde sammen med skadelidte i de ni siste månedene før dødsfallet er dette ikke ansett å være tilstrekkelig til å gi den etterlatte samboer rett til ytelsen. Begrunnelsen er at rett for samboer reduserer andre etterlattes krav og hensynet til forutberegnelighet. Dersom skadelidte og samboer hadde ønsket å tilgodese samboer ved dødsfall, kunne de sørget for å ha felles adresse i folkeregisteret. Et absolutt krav om felles adresse i henhold til folkeregisteret medfører også at man ved oppgjøret slipper bevisføring om samboerforholdet. I tredje ledd er det gitt et unntak for separerte eller skilte ektefeller. Det er en forutsetning at separasjonen eller skilsmissen er gitt i dom eller ved bevilling. Faktisk fraseparerte ektefeller, dvs hvor separasjonen ikke er formalisert av det offentlige, er ikke unntatt. Registerte partnere separeres og skilles etter tilsvarende regler som ektefeller. Selv om bestemmelsen ikke eksplisitt sier at registerte partnere som er separert på tidspunktet for dødsfallet også er unntatt, er det rimelig å tolke bestemmelsen slik. Også samboere hvor ekteskap ikke lovlig kunne inngås, er unntatt. Dette gjelder for eksempel samboere som har for nært slektskap til å inngå ekteskap eller hvor den ene er gift ved dødsfallet. En slik samboer vil muligens likevel kunne kreve kompenasjon dersom han eller hun for en vesentlig del ble forsørget av avdøde, jf andre ledd bokstav e.
I bokstav e gis også ”andre som for en vesentlig del ble forsørget av avdøde” status som etterlatt, selv om denne personen ikke var ektefelle, partner, samboer eller barn under 20 år. Slike andre personer kan være barn over 20 år, fjernere familie eller andre som skadelidte har forsørget mens han eller hun levde. Det vil bero på et skjønn hva som skal anses for ”en vesentlig del”.
Kompensasjonen skal i utgangspunktet deles likt mellom de etterlatte som er nevnt i bokstav a til e. Barn under 20 år har imidlertid krav på minst 40% av kompensasjonen. Med dette menes at hvis skadelidte etterlater seg mer enn ett barn under 20 år, har disse samlet sett krav på minst 40%. Eksempel: Dersom skadelidte etterlater seg ektefelle, ett barn under 20 år og ett barn over 20 år som var forsørget av skadelidte, skal erstatningen i utgangspunktet deles likt på de tre berettigede, dvs med 33,33% på hver. Siden barn under 20 år skal ha minst 40% av
C:\Users\jensmb\AppData\Local\Temp\SIOGCEI97LU.doc 9
kompensasjonsbeløpet, må imidlertid dette barnets andel økes til 40%. Ektefellen og barnet over 20 år har rett til 60% til sammen, dvs. 30% hver.
Dersom skadelidte ikke etterlater seg ektefelle, partner, samboer, barn under 20 år eller andre som skadelidte forsørget, skal kompensasjonen tilfalle dødsboet. Dette medfører at kompensasjonen deles mellom arvingene i henhold til arvelovens regler.
I motsetning til den direkte skadelidte, kan ikke de etterlatte kreve terminvise ytelser etter § 7.
§ 7. Terminvise ytelser
Utbetaling av kompensasjon skal som hovedregel gis som en engangsytelse. Dersom det samlede beløpet utgjør mer enn 9 ganger folketrygdens grunnbeløp, kan skadelidte velge å få engangsytelsen helt eller delvis utbetalt terminvis.
De terminvise ytelser utbetales månedlig frem til pensjonsalder og er å regne som avdrag på det totale kompensasjonsbeløpet.
Statens Pensjonskasse skal informere generelt om konsekvensene ved valget mellom engangsutbetaling og terminvise ytelser ved utmålinger av det samlede kompensasjonsbeløpet.
Kommentar:
Fordi enkelte skadelidte kan ha problemer med å forvalte et stort engangsbeløp, gis det i § 7 en frihet for skadelidte til å velge å få kompensasjonen helt eller delvis utbetalt med et månedlig beløp. Forutsetningen er at samlet kompensasjonsbeløp er høyere enn 9G (kr 655 929 per januar 2010). Ved lavere beløp har skadelidte ikke valgfrihet og kompensasjonen vil alltid bli utbetalt samlet som et engangsbeløp.
Som det fremgår av første ledd, andre setning, kan skadelidte velge å få en del av kompensasjonen utbetalt som et engangsbeløp og resten i terminytelser. Dette vil sette skadelidte i stand til for eksempel å nedbetale gjeld eller foreta nødvendige investeringer med engangsbeløpet og bruke terminbeløpet til daglig forbruk.
Det er per 15.2.2010 ikke gitt regler om hvordan terminbeløpet skal beregnes. Fra en økonomisk og praktisk synsvinkel vil det være naturlig å fastsette det månedlige terminbeløpet ved å dividere samlet kompensasjonsbeløp på antall gjenværende år frem til skadelidte fyller 70 år og deretter dele årlig beløp på 12.
Dersom G på tidspunktet for utbetaling av det første terminbeløpet legges til grunn også for alle fremtidige terminytelser, vil verdien av den samlede kompensasjon bli redusert på grunn av inflasjonen. For å sikre at realverdien av fremtidige terminbeløp ikke reduseres, må det derfor foretas en oppjustering av terminytelsene i takt med pris- og lønnsutviklingen. Forskriften sier ikke noe om terminbeløpet skal verdisikres eller hvordan en slik verdisikring skal beregnes. Siden engangsbeløp fastsettes ut fra G på utbetalingstidspunktet, er det naturlig at også utbetaling av terminbeløpet knyttes til G, slik at det økes hvert år prosentvis i takt med økningen i G. I brev av 22.2.2010 til Statens Pensjonskasse har Forsvarsdepartementet på denne bakgrunn bedt om at terminytelsen reguleres i henhold til det til enhver tid gjeldende grunnbeløp.
C:\Users\jensmb\AppData\Local\Temp\SIOGCEI97LU.doc 10
Det er avklart med skattemyndighetene at utbetaling i terminer i likhet med engangsbeløp ikke utløser skatteplikt.
Statens pensjonskasse er forpliktet til å gi råd til skadelidte om valget.
§ 8. Etteroppgjør ved endringer i ervervsmessig uførhet
Er kompensasjonen fastsatt etter § 4 i denne forskrift, kan skadelidte kreve etteroppgjør dersom den varige ervervsmessige uføregraden som følge av at skaden endrer seg vesentlig. Krav om etteroppgjør må fremsettes innen 5 år etter at oppgjøret var avsluttet.
Ved etteroppgjør etter denne forskrift, beregnes først differansen mellom kompensasjonen skadelidte fikk ved oppgjøret og den kompensasjonen skadelidte ville ha fått ved oppgjøret om den nye ervervsmessige invaliditetsgraden var blitt lagt til grunn. Deretter beregnes tilleggskompensasjon på grunnlag av folketrygdens grunnbeløp på det nye oppgjørstidspunktet. Samlet kompensasjon kan ikke overstige 35 ganger folketrygdens grunnbeløp.
Denne bestemmelsen skal forstås på samme måte som § 5-1 i forskrift 21. desember 1990 nr. 1027 om standardisert erstatning etter lov om yrkesskadeforsikring. Ved terminvise utbetalinger beregnet etter § 7, kan etteroppgjør bare få virkning for fremtidige utbetalinger.
Kommentar:
Bestemmelsen er identisk med reglene om etteroppgjør av yrkesskader etter yrkesskade-forsikringsloven og skal forstås på samme måte, se Forskrift av 21.12.1990 om standardisert erstatning eller lov om yrkesskadeforsikring § 5-1.
For å kunne kreve etteroppgjør må uføregraden endre seg, dvs. øke, vesentlig. Med ”vesentlig” menes i følge forarbeidene til forskriften av 1990 en økning på 20 prosentpoeng. En skadelidt som øker sin uføregrad fra 50% til 70% vil følgelig ha krav på etteroppgjør.
I andre ledd et det gitt detaljerte regler om hvordan etteroppgjøret beregningsteknisk skal gjennomføres.
§ 9. Saksbehandlingsregler
Søknad om kompensasjon fremmes til Statens pensjonskasse.
Vedtak fattet av Statens pensjonskasse kan påklages til særskilt nemnd utpekt av Forsvarsdepartementet.
For øvrig gjelder lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven).
Kommentar:
Statens pensjonskasse skal motta krav og forestå saksbehandlingen frem til avslag eller oppgjør.
C:\Users\jensmb\AppData\Local\Temp\SIOGCEI97LU.doc 11
Skadelidte kan klage over avslag eller erstatningsutmåling til en nemnd som skal opprettes av Forsvarsdepartementet. Hvor mange personer som skal sitte i nemnda, hvilken bakgrunn eller faglig kompetanse disse skal ha og hvilke saksbehandlingsregler som skal følges, er uklart per januar 2010.
§ 10. Dekning av advokatutgifter og spesialisterklæring
Rimelige og nødvendige utgifter til utarbeidelse av spesialisterklæring og utgifter til juridisk bistand i anledning saken dekkes i den utstrekning skadelidte kan dokumentere psykisk belastningsskade og tjeneste i internasjonal operasjon.
Kommentar:
Bestemmelsen gir skadelidte rett til å få dekket rimelige og nødvendige utgifter til spesialisterklæring og juridisk bistand. Betingelsen er at skadelidte kan ”dokumentere” psykisk belastningsskade og tjeneste i internasjonal operasjon. Med dokumentere menes sannsynliggjøre. Ut fra ordlyden i bestemmelsen er det nok at skadelidte har en psykisk belastningsskade og har tjenestegjort i en internasjonal operasjon. Det er ikke et krav at den psykiske belastningsskaden skyldes tjenesten.
Slik bestemmelsen er formulert bærer skadelidte risikoen for at han ikke kan sannsynliggjøre at han har en psykisk belastningsskade eller at han har tjenestegjort i internasjonal operasjon. Skadelidte risikerer i slike tilfeller å måtte betale utgiften til spesialisterklæring og utgifter til advokat. Ut fra praksis ved forsikringsoppgjør, er det imidlertid grunn til å tro at Statens pensjonskasse normalt vil dekke utgifter til spesialisterklæring uansett konklusjon.
Dersom betingelsene for å få dekket utgifter til juridisk bistand og spesialisterklæring er oppfylt, vil utgiftene bli dekket selv om samlet kompenasjon og utgiftsdekning overstiger 35G.
Formuleringen ”rimelige og nødvendige” innebærer ikke at utgiftene ikke dekkes fullt ut, men bare at utgiftene må være en følge av skaden og at det vil bli ført kontroll med at honorar til lege og advokat ikke overstiger vanlig markedspris. Siden det dreier seg om psykisk skade eller sykdom, vil skadelidte i mange tilfeller ha større behov enn personer med en fysisk skade. Kommunikasjonen mellom skadelidt og advokat kan være mer tidkrevende enn normalt. Behovet for juridisk bistand kan derfor være betydelig. Dette forhold bør det tas hensyn til når utgiftene til juridisk bistand vurderes av Statens pensjonskasse.
§ 11. Foreldelse
Krav om kompensasjon etter denne forskrift foreldes tidligst tre år etter ikrafttredelsesdato.
For øvrig gjelder lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer.
Kommentar:
Bestemmelsen medfører at alle krav etter forskriften, uansett tid for tjenesten eller når belastningsskaden har oppstått, ikke foreldes før tidligst 1.1.2013.
C:\Users\jensmb\AppData\Local\Temp\SIOGCEI97LU.doc 12
Siden foreldelsesloven ellers gjelder for kravet, vil uvitenhet om skaden og den ansvarlige per 1.1.2013 kunne forlenge fristen betydelig. Dette følger av foreldelsesloven § 9 som bestemmer at krav foreldes 3 år etter at skadelidte fikk eller burde fått kunnskap om skaden og den ansvarlige.
Fristen avbrytes ved forliksklage eller stevning.
§ 12. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. januar 2010.
_________________
aska

[ASKA]

STATENS PENSJONSKASSE følger ikke intensjonen med den nye loven om særskilt kompensasjonsordning !

Flere veteraner sier det foregår merkelig saksbehandling i SPK i tilknytning til søknader om særskilt kompensasjon.

NVIO sier at man har inntrykk av at SPK trenerer søknadene og at det foregår rent regelrytteri i SPK - og at de rett og slett ikke får SPK til å spille på lag. Dette til tross for at de har tatt opp dette både med stortingskomiteen og Forsvarsdepartementet.

Det har snart gått et halvt år siden den nye loven ble innført, og informasjonssjefen i NVIO oppfordret meg i en telefonsamtale i dag om å informere i Warfog’s forum om at man ønsker at de som har søkt SPK om særskilt kompensasjon gir tilbakemelding om følgende:

1. Hvilken informasjon har de fått av SPK underveis i søkeprosessen ?
2. Erfaring med selve søkeprosessen ?
3. Eventuelle negative eller positive resultater ?

NVIO vil gå ut med info om dette både på sine nettsider og i ”Sjekkposten”, og anmoder egne medlemmer – og medlemmer i Warfog og SOPS, om å gi tilbakemeldinger om sine erfaringer med SPK. De som ønsker det er også velkommen til å besøke NVIO direkte om dette.
_________________
aska